Statiner er fellesbetegnelsen på en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen (i hovedsak i leveren). Dette skjer ved at de hemmer et enzym (HMG-CoA reduktase), som er nødvendig for at kroppen skal kunne lage kolesterol. Medikamentene får også leveren til å øke opptaket av dårlige LDL-kolesterolet fra blodet slik at nivået i blodet reduseres.

Typer:
Det finnes syv ulike statiner som alle virker på samme måte som beskrevet over. Både salgsnavn og virkestoff skal stå på pakken. Har to ulike medisinforpakninger likt virkestoff har de også lik effekt i samme dosering. Se tabellen for oversikt.

Effekt: Effekten er doseavhengig. Jo høyere dose, jo større reduksjon av total-kolesterol og LDL-kolesterol. LDL-kolesterol kan senkes med opptil 55 % ved høyeste dose av de mest effektive statinene.

 

Stopper du behandlingen, vil kolesterolnivåene øke igjen. Kolesterolsenkende behandling er derfor «livslang».

 

Kan alle bruke statiner?
De aller fleste kan bruke statiner. Personer med leversykdom og enkelte muskelsykdommer skal ikke bruke preparatene. Det anbefales at kvinner slutter med statiner under graviditetsforsøk, svangerskap og amming.

 

Bivirkninger:
De fleste som bruker statiner, opplever få eller ingen problemer. Noen få (opptil ca. 5 %) av pasientene kan få muskelplager eller andre milde bivirkninger. Alvorlige bivirkninger er heldigvis svært, svært sjeldne.

 

Ved oppstart eller doseendring overvåkes bivirkninger nøye av fastlegen og spesialistene på lipidklinikkene.

 

Dersom man opplever bivirkninger bør man ta kontakt med fastlegen som videre kan konferere med eller henvise til den regionale lipidklinikken. Typisk vil man forsøke følgende endringer i medisineringen:

 

• Redusere dosen statin og heller kombinere med annen type kolesterolsenkende behandling
• Skifte til annen type statin
• Skifte til annen type kolesterolsenkende behandling

 

Hvis man må redusere dosen kolesterolsenkende medisin på grunn av bivirkninger så blir det ekstra viktig å følge rådene for kolesterolsenkende kost- og livsstil

Ezetimib egner seg godt til kombinasjonsbruk der tilstrekkelig effekt ikke oppnås ved bruk av statin alene. Dette er en "kolesterolabsorpsjonshemmer", det betyr at den reduseres kolesterolet i blodet ved at opptaket av kolesterol fra tarmen reduseres.

Typer:
Virkestoffet kalles ezitimib og kan fås både alene (Ezetrol) og i kombinasjonspreparater med statiner (se tabell).
 

Effekt: Effekten er individuell, men LDL-kolesterol kan senkes med opptil 20 %.

 

Stopper du behandlingen, vil kolesterolnivåene øke igjen. Kolesterolsenkende behandling er derfor «livslang».

PCSK9-hemmere er tilleggspreparater som øker levetiden til opptaksmekanismen (reseptoren) for LDL-kolesterol.

 

PCSK9-hemmere kommer ikke i pilleform, men må injiseres i huden med en liten «sprøyte» på samme måte som insulin. Sprøyten settes enten hver andre eller hver fjerde uke.

 

Effekt:
LDL-kolesterol kan senkes med inntil 60 %. Effekten kommer i tillegg til effekten av statiner og ezetimibe.  

 

Hvem får utskrevet medikamentet?

PCSK-9 hemmere er kostbare (ca. 70 000 kr per bruker per år), og kan ikke skrives på blå resept på vanlig måte. Legen må for hver enkelt pasient fylle ut en søknad «individuell refusjon» til HELFO om at pasienten kan få dekket utgiftene til medisinen.

 

Det ble nylig gjort endringer for hvem som kan få innvilget refusjon, du kan lese om dette i denne nyhetsartikkelen. 

Tre ulike grupper er aktuelle for innvilget refusjon:

• Personer med genetisk bekreftet FH og LDL over 5 mmol/L på maksimal tolererbar behandling med statin og Ezetrol.
• Pasienter som får eller er aktuelle for LDL-aferesebehandling.
• Pasienter med hjerte-/karsykdom (også FH-pasienter) og LDL over 5 mmol/L på maksimal tolererbar behandling med statin og Ezetrol.

Fastleger kan ikke søke om individuell refusjon for PCSK9. Legen som skal søke må være ansatt ved en Lipidklinikk (eller ved tilsvarende sykehusavdeling), eller være selvstendig spesialist i indremedisin eller barnesykdommer.