Forsikringsselskapene skal ikke motta eller bruke informasjon om resultatet av genetiske tester. Helsepersonell skal heller ikke sende disse opplysningene.

 

Vurderingen gjøres med bakgrunn i om man har høye kolesterolverdier og hvor godt man behandles for disse, uavhengig av om man har FH eller ikke. Velbehandlet FH, fortrinnsvis med jevnlig oppfølging hos fastlege og ved lipidklinikk, gir derfor normalt ikke grunnlag for avslag.

 

Høyt og eventuelt ubehandlet kolesterol over tid, vil allikevel kunne benyttes som grunnlag for selskapenes risikovurdering og kan derfor gi tillegg og/eller avslag. Det er da viktig at samme risiko ikke prises inn flere ganger, for eksempel tillegg for høyt kolesterol og tillegg for tidlig hjertesykdom i familien.

Du kan her lese en nyhetsartikkel vi har skrevet om temaet. 

Transfett er i hovedsak umettet fett som gjennom herding omdannes til å ligne på mettet fett i struktur.

• Transfett øker LDL-kolesterolet i blodet i stor grad og inntaket av transfett bør være så lavt som mulig.
• Transfett finnes naturlig i mange matvarer av animalsk opprinnelse som er rike på mettet fett. En reduksjon i inntaket av mettet fett vil medføre en reduksjon i inntaket av transfett.
• Industrielt fremstilt transfett er i dag fjernet fra de fleste matvarer i Norge.

Mettet fett finnes hovedsakelig i matvarer fra dyreriket. Fett fra planteriket kan også være mettet, for eksempel inneholder fett fra palme, kakao og kokos mye mettet fett. Inntaket av disse typene fett bør begrenses.

 

Solsikke-, raps- og olivenolje er typisk plantefett som er rik på umettet fett.

 

Helsebevisste forbrukere villedes ofte av at palmeolje betegnes som vegetabilsk olje/fett i innholdsfortegnelsen. Man kan dermed ikke alltid vite sikkert om produktet inneholder umettet plantefett, eller plantefettyper som kan være rike på mettede fettsyrer.

Plantesteroler er «plantenes kolesterol», og er kjemisk litt annerledes enn kolesterol hos mennesker. Ved inntak av 2 gram plantesteroler daglig er det mulig å oppnå 10 % reduksjon i LDL-kolesterolet i løpet av 3-4 uker.

 

Plantesteroler finnes naturlig i matvarer som vegetabilske oljer, belgvekster, korn, frukt, grønnsaker, nøtter og frø. Det trengs store mengder av disse matvarene for å komme opp i 2 gram per dag.

 

Plantesteroler er tilsatt i Vita Proaktiv margarin. Det er 2 gram plantesteroler i 25 gram av denne typen margarin. Vita Proaktiv kan brukes av voksne og barn fra skolealder. Det er igjen viktig å huske at selv om denne margarinen inneholder sunt fett og kolesterolsenkende plantesteroler, så gir det også kalorier som kan gi vektoppgang dersom det legges til i kostholdet uten å redusere kaloriene tilsvarende.

Ufiltrert kaffe inneholder noen sterkt kolesteroløkende fettstoffer, blant annet cafestol og kahweol, kolesteroløkningen er funnet å kunne være så høy som 20 til 30 % (hos personer uten FH). Inntaket av denne type kaffe bør derfor begrenses eller unngås. Stoffene fester seg til papir, så filtrert kaffe (trakt- eller pulverkaffe) inneholder lite av av disse.

 

Kaffetyper man bør begrense eller unngå er:
Kokekaffe, presskannekaffe, kapselkaffe og espressokaffe (inkludert den brukt i melkekaffe).

 

Kaffe med lite fettstoffer hvor inntak ikke bør begrenses: 
Vanlig filter(trakte-)kaffe og pulverkaffe.

 

LHL ved Erik Arnesen, skrev i 2014 en god artikkel om fordeler og ulemper ved kaffe, den kan du lese her.

Noen produkter av «rød gjæret ris» har dokumentert kolesterolsenkende effekt (for eksempel HypoCol som er dokumentert i en studie ved Lipidklinikken). Rød gjæret ris er ellers bare en samlebetegnelse på mange ulike produkter, og de færreste har egentlig noen kolesterolsenkende effekt av betydning.

 

Gjennom en variert kost får en dekket behovet sitt for vitaminer, mineraler og antioksidanter. Kosttilskudd i form av vitaminer eller antioksidanter har ikke vist beskyttende effekt mot hjerte- og karsykdommer.

Ved behandlingsoppstart eller endring av medisindose, kan kolesterolnivå gjerne sjekkes etter 1-2 måneder. På stabil behandling anbefales det å sjekke kolesterolet 2 ganger i året.

Grapefruktjuice, Johannesurt og Rosenrot hemmer nedbrytingen av statin i kroppen, og bør derfor ikke kombineres med statinbehandling (gjelder spesielt simvastatin og atorvastatin).

 

Det er ikke bare kosttilskudd som kan hemme nedbrytningen av statiner i kroppen. For eksempel kan antibiotikatypen erythromycin (Ery-Max) som typisk brukes mot mycoplasma luftveisinfeksjoner hemme nedbrytning av noen statiner, og en bør da ikke bruke slikt statin den uken antibiotikakuren varer.

Det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon og man har ingen grunn til å være redd for at kolesterolsenkende medikamenter skal gi kreft.