Lipid kommer fra det greske ordet lipos som betyr fett.

Blodlipider er fellesbetegnelsen på ulike fettstoffer i blodet. Eksempler på blodlipider er kolesterol og triglyserider (TG).

Kolesterol er en type fettstoff.

• Kolesterol finnes i blodet, i alle kroppens celler og i matvarer fra dyreriket.
• Kolesterol er en nødvendig komponent i dannelsen av ulike hormoner, cellevegger og gallesyrer.
• Kolesterol vi måler i blodet frakter også andre fettstoffer i blodet.
• Kroppen lager selv det kolesterolet den trenger. Tilførsel fra maten er derfor unødvendig.
• I blodet finnes det HDL- og LDL-kolesterol. LDL og HDL er hva som frakter kolesterolet som kroppen bruker gjennom blodet. De er relativt like, men de har noe ulik oppbygging og funksjon i fett-transporten. 
• For mye LDL-kolesterol kan føre til avleiringer i blodårene som øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer.
• Overflødig kolesterol (LDL-kolesterol) i blodet vil normalt fjernes av leveren.

Triglyserider er en type fettstoff.

• Triglyserider finnes i fettvev, blodet og i matvarer med fett i.
• Triglyserider er lagringsformen for fett. I dagliglivet kaller vi triglyserider som regel ved andre navn som matolje og fett.
• Innholdet i triglyserider deles inn i mettet fett og umettet fett. Umettet fett kan være enumettet eller flerumettet.
• Høye triglyserider i blodet øker risikoen for hjerte- og karsykdom og er assosiert med økt risiko for diabetes mellitus type II.
• Svært høye triglyseridverdier øker risikoen for betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt).

Ja, i Norge er det fritt sykehusvalg, man kan be om henvisning til akkurat den lipidklinikken man vil. Egenandel for reise (inkl. overnatting hvis behov) øker imidlertid når man benytter fritt sykehusvalg. Innenfor egen helseregion er det kun 146 kr, men ved «fritt sykehusvalg», og da øker egenandelen til 400 kr. I tillegg er det slik at egenandel ved fritt sykehusvalg ikke teller med i frikortgrunnlaget.

 

Hvis det er medisinsk grunnlag for å behandles ved en annen lipidklinikk enn det man tilhører så slipper man likevel med bare 146 kr. Normalt er det ingen god grunn for å be om henvisning til en annen lipidklinikk enn den helseregionen man tilhører. Unntaket kan være dersom man allerede har vært fulgt i en annen region og således har journal og behandlingsallianse der. Da tenker vi at det kan være viktig for kontinuiteten i behandling å få fortsette der man har starte (det kan være nødvendig å få med en bekreftelse på dette når man er til behandling). Det er Pasientreiser som avgjør, og så vidt vi vet er de enige i dette. Et annet unntak kan være barn med FH dersom den helseregionen man tilhører ikke har et tilbud for barna.

 

Her kan du lese mer og søke om å få dekket pasientreiser.

Kostbehandling av barn med FH starter fra ca. 2 års alder. I en familie med FH følges ofte det sunne FH-kostholdet av alle i familien uansett.

 

Fra 6 -8 års alder bør barn med FH bør få tilpasset informasjon om tilstanden og kostholdsråd. Diagnose ved hjelp av gentest bør derfor være avklart før ca 6 års alder.

 

Blodprøven kan tas hos fastlegen, om barnet uansett må ta blodprøve i forbindelse annen sykdom tidligere kan man gjerne benytte anledningen til å ta FH-gentesten samtidig.

 

Om du kjenner til at du har FH før du skal bli forelder, kan man få tatt en blodprøve fra navlestrengsblodet etter fødselen. Da slipper man blodprøvetaking på et senere tidspunkt.

Vi har 2 kopier av hvert gen i kroppen (en kopi er arvet fra far, og en kopi er arvet fra mor). Ved FH er den ene kopien (som påvirker opptak av LDL-kolesterol i leveren) ødelagt og fører derfor til forhøyet kolesterol. Barna arver et gen fra hver forelder. Det er 50 % sannsynlighet for at barnet arver det ødelagte FH genet, sannsynligheten er like stor for alle søsken.

Hormontilskudd (da spesielt østrogen) gir en liten økt risiko for hjertesykdom. Høyt kolesterol er også en risikofaktor for hjertesykdom. Hos personer med FH har man derfor tidligere vært ekstra forsiktige og anbefalt kun bruk av gestagenholdige prevensjonsmidler, dvs. «minipiller» (Cerazette), «P-sprøyte» (Depo-Provera) eller «P-stav» (Nexplanon) som ikke inneholder østrogen.

 

Per i dag gjelder imidlertid at personer med FH også kan bruke østrogenholdige prevensjonsmidler (vanlige «P-piller») så lenge man ikke røyker og får kolesterolsenkende behandling og har et tilfredsstillende kolesterolnivå (typisk LDL-kolesterol ned mot 3,5 mmol/L før 18-års alder eller 2,5 mmol/L etter 18 års alder).

 

Man bør velge P-piller med lavest mulig hormon-nivå, for eksempel Loette. Dersom det skulle være tilfeller av «venøs blodpropp» i familien bør man stort sett ikke bruke P-piller (uansett om man har FH eller ikke).

Forsikringsselskapene skal ikke motta eller bruke informasjon om resultatet av genetiske tester. Du skal derfor IKKE oppgi at du har FH, men du må oppgi om du har høyt kolesterol og bruker medisiner.

 

Vurderingen gjøres med bakgrunn i om man har høye kolesterolverdier og hvor godt man behandles for disse, uavhengig av om man har FH eller ikke. Velbehandlet FH, fortrinnsvis med jevnlig oppfølging hos fastlege og ved lipidklinikk, gir derfor normalt ikke grunnlag for avslag.

 

Høyt og eventuelt ubehandlet kolesterol over tid, vil allikevel kunne benyttes som grunnlag for selskapenes risikovurdering og kan derfor gi tillegg og/eller avslag. Det er da viktig at samme risiko ikke prises inn flere ganger, for eksempel tillegg for høyt kolesterol og tillegg for tidlig hjertesykdom i familien.

Vi har også skrevet en egen nyhetsartikkel om dette temaet som du kan lese her.