Lav forekomst av statinbivirkninger
I en av de største samlestudiene hittil, undersøkte forskere forekomsten av statinbivirkninger hos mer enn 4 millioner pasienter på statinbehandling (1). Forskerne fant at forekomsten av statinbivirkninger var 9.1 %. Forfatterne konkluderer med at statinbivirkninger er overdiagnostisert da forekomsten av statinbivirkninger generelt er lav, men ofte blir beregnet å være for høy. For å unngå lange perioder uten viktig behandling mot høyt kolesterol, oppfordrer forskerne helsepersonell til å vurdere grunner til eventuelle bivirkninger og hvordan håndtere disse sammen med pasienten.
Mulige grunner til statinbivirkninger
I en annen artikkel oppsummeres mulige grunner til statinbivirkninger og muskelsykdommer som kan oppstå sammen med bruk av statiner (2). Forekomsten av milde muskelsykdommer (myopatier) er lav, og er beregnet til om lag 1 av 10 000 pasienter som behandles med statin årlig, mens alvorlig muskelsykdom (rhabdomyolyse) er beregnet til 2-3 per 100 000 pasienter per år. Det er altså svært få pasienter som får muskelsykdommer som følge av statinbehandling. Randomiserte, kontrollerte studier har ikke vist betydelige forskjeller i forekomst av muskelbivirkninger hos statinbrukere sammenlignet med de som ikke bruker statiner.
Noen studier har undersøkt muskelbivirkninger hos pasienter som har tatt statiner i perioder og deretter narremedisin (placebo). Opptil 90 % av symptomene som ble rapportert, kunne forklares av å ta tabletten, uavhengig om den inneholdt statin eller ikke. Dette er en såkalt «noceboeffekt», der en negativ forventning kan gi bivirkning av medisiner, for eksempel statiner.
Praktisk håndtering av statinbivirkninger
Det er viktig at helsepersonell informerer pasienter om at statiner ikke bare reduserer LDL-kolesterolet, men at de også forhindrer åreforkalkning og beskytter mot hjertesykdom og død. En grundig sykehistorie er også viktig for å utelukke andre årsaker til bivirkningene.
Det er viktig at pasienten selv ikke slutter med statiner ved mistanke om statinbivirkninger, men gjør dette i samarbeid med legen. Etter avtale med legen kan pasienten da slutte med statiner i en periode. Hvis symptomene ikke forsvinner etter fire uker uten statiner, kan plagene ofte skyldes andre årsaker. Ved gjenoppstart av statinbehandling hos pasienter med statinbivirkninger, anbefales det å starte med laveste dose og trappe opp gradvis (2). Alternativt kan et annet statin forsøkes, siden bivirkninger ved ett statin ikke utelukker at pasienten tolererer et annet statin. Ved bivirkninger av tre eller flere statiner kan pasienten henvises til vurdering i spesialisthelsetjenesten. (3)
Konklusjon
Statiner er trygge, effektive medisiner som reduserer risiko for hjertesykdom og død, og forekomsten av bivirkninger er lav.
Referanser
1. Bytyçi et al. Prevalence of statin intolerance: a meta-analysis. European Heart Journal. 2022. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehac015
2. Munkhaugen et al. Statiner gir sjelden bivirkninger. Tidsskr Nor Legeforen. 2022. https://doi.org/10.4045/tidsskr.21.0885
3. Stroes et al. Statin-associated muscle symptoms: impact on statin therapy—European Atherosclerosis Society Consensus Panel Statement on Assessment, Aetiology and Management. European Heart Journal. 2015. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehv043