Homozygot FH er underdiagnostisert. Foto: Adobestock
Homozygot FH er underdiagnostisert. Foto: Adobestock
4. mai markeres den internasjonale dagen for homozygot familiær hyperkolesterolemi – HoFH Awareness Day. Dagen skal øke kjennskap og kunnskap om en sjelden, alvorlig og ofte underdiagnostisert arvelig tilstand.

De fleste som kjenner til familiær hyperkolesterolemi (FH), forbinder det med høyt LDL-kolesterol og økt risiko for tidlig hjerte- og karsykdom. Den vanligste formen kalles heterozygot FH og rammer 1 av 250 nordmenn. Da har man arvet én genfeil fra en av sine foreldre som gir høyt kolesterol fordi kroppens evne til å fjerne LDL-kolesterol er svekket. LDL-kolesterolet hos de med heterozygot FH er typisk 2-3 ganger høyere enn den generelle befolkning.  

Ved homozygot FH (HoFH) har en person arvet to genfeil, en fra hver forelder. Det er en langt sjeldnere og mer alvorlig tilstand der LDL-kolesterolet har vært svært høyt allerede fra fødselen av. I Norge er det kun få personer med HoFH (under 20). Personer med HoFH har typisk 5-10 ganger høyere LDL-kolesterol enn den generelle befolkning. 

Uten tidlig diagnose og intensiv behandling kan åreforkalkning utvikle seg allerede i barne- og ungdomsårene. 

En sjelden diagnose – men ikke usynlig 

HoFH er svært sjelden og rammer omtrent 1 av 300 000 til 1 000 000 personer. Det store problemet er ikke bare at sykdommen er sjelden, men at den ofte oppdages for sent. Nylig ble det vist at under 5 prosent av personer med HoFH globalt antas å være identifisert. I det internasjonale HoFH-registeret var gjennomsnittlig alder ved diagnose 12 år, og omtrent 10 prosent hadde allerede tegn til hjertesykdom ved diagnosetidspunktet. 

Hva bør gi mistanke? 

Ifølge europeiske retningslinjer bør HoFH mistenkes ved ubehandlet LDL-kolesterol over 10 mmol/L og føre til videre utredning. Andre tegn som kan styrke mistanken er kolesterolavleiringer i hud eller sener før 10-årsalder, eller høyt kolesterol hos begge foreldre. 

Behandlingen må starte tidlig – og ofte med flere tiltak samtidig 

Ved vanlig (heterozygot) FH kan mange få god effekt av statiner, ofte sammen med ezetimib og eventuelt PCSK9-hemmer. Ved HoFH er behandlingen mer krevende. Årsaken er at mange av medisinene virker best når kroppen fortsatt har fungerende LDL-reseptorer (fangarmer som tar opp LDL kolesterolet fra blodet til leveren). Hos noen med HoFH er reseptorfunksjonen svært redusert eller nesten fraværende. 

Derfor anbefales tidlig og intensiv kombinasjonsbehandling. Europeiske retningslinjer anbefaler at behandling startes så snart diagnosen er stilt, med livsstilstiltak, statin og ezetimib, og at lipoproteinaferese vurderes ved svært høye LDL-nivåer. Aferese er en behandling der LDL-kolesterol fjernes fra blodet, litt som en «kolesterol-dialyse». Hos barn anbefales aferese så tidlig som mulig når det er nødvendig, ideelt fra rundt 3-årsalder og senest innen 8-årsalder dersom venetilgang og praktiske forhold tillater det (1). 

Nye behandlingsmuligheter gir håp for personer med homozygot FH. Foto: Adobestock
Nye behandlingsmuligheter gir håp for personer med homozygot FH. Foto: Adobestock
Nye behandlingsmuligheter gir håp 

De siste seks årene har det skjedd mye på HoFH-feltet. Særlig viktig er utviklingen av behandlinger som ikke er avhengige av LDL-reseptoren. 

Et eksempel er evinacumab som kan senke LDL-kolesterol også hos personer med svært lav LDL-reseptorfunksjon. En langtidsstudie viste reduksjon av LDL-kolesterol med ca. 50 prosent etter ca. 2 år hos pasienter uten noen funksjon og de med restfunksjon i LDL-reseptoren. 

Europeiske data viser også at evinacumab reduserte LDL-kolesterol med i gjennomsnitt 41 prosent hos barn 5–11 år og 51 prosent hos ungdom 12–17 år etter 1,5 år, i tillegg til annen etablert behandling, inkludert aferese hos noen (2). 

En annen studie med legemiddelet lomitapid viste betydelig LDL-reduksjon over opptil sju år, og flere pasienter nådde svært lave LDL-mål i løpet av oppfølgingen (3)  

Tilgang, pris og organisering av disse medisinene er fortsatt en stor utfordring. 

Behandling og oppfølging av personer med HoFH er en oppgave for lipidklinikker (spesialisthelsetjenesten). 

Homozygot FH kan oppstå hos barnet hvis begge foreldrene har heterozygot FH. Foto: Adobestock
Homozygot FH kan oppstå hos barnet hvis begge foreldrene har heterozygot FH. Foto: Adobestock
4. mai: En dag for kunnskap, fellesskap og handling 

HoFH Awareness Day markeres 4. mai. Datoen «May the fourth» spiller på det kjente, Star Wars-uttrykket: «May the Force be with you», men bak den lekne referansen ligger et alvorlig budskap: Personer med HoFH trenger kraften fra kunnskap, tidlig diagnose, familiescreening, spesialistoppfølging og tilgang til effektiv behandling (4). 

For familier der FH er kjent, er dette spesielt viktig. Når begge foreldre har FH eller høyt kolesterol, bør barn undersøkes tidlig. HoFH er sjelden, men for dem som rammes, kan tidlig diagnose være livsavgjørende.

Høyt kolesterol hos barn skal tas på alvor og svært høyt LDL-kolesterol skal utredes. Personer med HoFH må få rask tilgang til riktig behandling – fra starten av livet.  

Referanser 

  1. Watts, G.F., Gidding, S.S., Hegele, R.A. et al. International Atherosclerosis Society guidance for implementing best practice in the care of familial hypercholesterolaemia. Nat Rev Cardiol 20, 845–869 (2023). https://doi.org/10.1038/s41569-023-00892-0 

  1. Raal F, Greber-Platzer S, Reeskamp L et al. Efficacy of evinacumab by genotype and low-density lipoprotein receptor function in patients with homozygous familial hypercholesterolaemia: A subanalysis from the ELIPSE open-label extension study. Atherosclerosis, 2026; 414 

  1. Suppressa, P., Coppola, C., Cocco, V. et al. Long-term effectiveness and safety of lomitapide in patients with homozygous familial hypercholesterolemia: an observational case series. Orphanet J Rare Dis 19, 370 (2024). https://doi.org/10.1186/s13023-024-03374-9 

  1. FH Europe Foundation: HoFH Awareness Day - FH Europe Foundation